Det som litt tilfeldig begynte som en deltidsjobb for dem begge, har blitt til et levebrød for de nå erfarne vekterne Kai og Nimo. Det som ikke er noen tilfeldighet, er deres medlemskap i Norsk Arbeidsmandsforbund. Det skaper en ekstra trygghet i en arbeidshverdag der de aldri helt vet hva – eller hvem – som vil møte dem.

Sen frokost

Klokken er fire på ettermiddagen, men Kai har hatt nattevakt og nettopp våknet.
Om ikke lenge skal han på ny patruljere både private og kommunale borettslag rundt om i Oslo. Der speider han etter uvedkommende og kontrollerer at det ikke er gjort hærverk eller innbrudd. Han tilkalles også ved meldinger om husbråk og festbråk. Ikke alle er like glade i å få uniformerte vektere på døren, og Kai og kollegaene hans må være forberedt på å møte alt fra rus og vold til fortvilelse og psykisk sykdom når de banker på. Ikke sjelden må de be om hjelp fra politi eller ringe 113 for bistand.

Anførselstegn over sitat. Ikon.
Du vet aldri hva som befinner seg bak døren i boligen du oppsøker

Kai

Finner støtte i hverandre

Ja, da er det billettkontroll! Når Nimo og laget hennes kommer ombord på en av Ruters busser blir det fort litt nervøs stemning. De aller fleste har heldigvis billetten sin i orden, mens andre må krype til korset og betale et gebyr for sniking. Noen er hyggelige og sier takk for den viktige jobben kontrollørene gjør, mens andre passasjerer kan bli både ufine og utagerende. Nimo har hørt de fleste unnskyldninger før og lært seg å takle det meste.
Etterpå snakker gjerne laget seg gjennom de ulike situasjonene og opplevelsene de har blitt utsatt for, og hvordan de håndterte dem. Det er veldig god støtte i fellesskapet, forteller Nimo. Dette samholdet, sammen med en variert og spennende arbeidshverdag, er det som gjør at hun nå er inne i sitt niende år i yrket.

Godt samarbeid med politiet

Kai synes ikke det er riktig at vektere overtar stadig flere arbeidsoppgaver for politiet, og ønsker seg heller ikke flere maktmidler. Det er stor forskjell på politi og vektere, og slik skal det være, mener han. Vi skal observere og rapportere, og i de tilfellene det trengs tilkaller vi politiet. Det handler om vår egen sikkerhet, sier Kai. Han opplever likevel at samarbeidet med politiet de siste årene har blitt merkbart bedre, sammenlignet med da han begynte som vekter. Det tror han kommer av at et tynt bemannet politi ser nytten av jobben som gjøres av uniformerte vektere ute i samfunnet. -Vi har vel omtrent samme mål; at det skal være ro og orden, konkluderer han.

Sinte passasjerer

I dag kreves det et fem ukers kurs for å bli vekter. Nimo mener det er nok for å kunne løse enkelte vekteroppdrag, men absolutt ikke alle. Hun mener likevel at den mest effektive læringen foregår ute på vakt, og ikke på skolebenken. Som billettkontrollør har hun selv opplevd flere truende situasjoner, ofte fordi passasjerer blander seg inn når noen motsetter seg gebyr eller å vise legitimasjon.
Ofte allierer vekterne seg med sjåføren, slik at han ikke åpner dørene før alle er kontrollert. Da kan stemningen bli amper, og ved ett tilfelle ble Nimos kollegaer truet med bank av to menn i en buss med mange barn ombord. Politiet ble tilkalt, heldigvis stod de og ventet på neste holdeplass. Helst skulle Nimo sett at vekterne hadde lov til å benytte håndjern på ustyrlige passasjerer. Da kunne det blitt enklere å kontrollere situasjoner som er i ferd med å eskalere, mener hun.

Anførselstegn over sitat. Ikon.
Vi tenker først og fremst på egen sikkerhet

Nimo

Tatt ut i streik

Kai forteller at alle de han jobber med til daglig er organisert. Selv har han vært medlem i Norsk Arbeidsmandsforbund lenge, helt siden den gangen han begynte som vakt på Nasjonalgalleriet for 16 år siden. Å ha noen i ryggen som sloss for bedre lønn og vilkår for de som jobber som vektere, synes han er veldig viktig. Under vekterstreiken i 2020 stod Kai skulder ved skulder med kollegaene sine, og han var glad for at forbundet gikk foran og kjempet hans sak. Også tilbudene om kurs i regi av forbundet er noe Kai setter stor pris på. Og selv om han ikke personlig har hatt noen konflikter med sine arbeidsgivere, kjenner han til andre vektere som har benyttet seg av advokathjelp gjennom Norsk Arbeidsmandsforbund.

En ekstra trygghet

For Nimo føles det helt naturlig å være medlem i Norsk Arbeidsmandsforbund. Hun synes det gir en ekstra trygghet å kunne snakke med noen om ting hun lurer på, og har hatt god nytte av å bli klar over hvilke krav og rettigheter hun har som arbeidstaker. Hun ble i likhet med Kai tatt ut i streik tre måneder høsten 2020, og er takknemlig for at forbundet tok opp kampen. Nimo oppfordrer også andre unge arbeidstakere til å ta ansvar for sin egen arbeidssituasjon ved å bli medlem og oppsøke tilgjengelig informasjon. En gang i fremtiden vurderer hun å ta en enda mer aktiv rolle, kanskje som tillitsvalgt. Hun liker å utfordre seg selv, og sier hun ikke kommer til å nøle med å takke ja dersom sjansen byr seg.

Anførselstegn over sitat. Ikon.
Verv deg! Som medlem vet du at det er noen som har ryggen din

Nimo

Ønsker seg flere kollegaer

Kai og Nimo anbefaler alle som vurderer vekteryrket å ta sjansen på å prøve det ut. Som en del av et sammensveiset team blir du kjent med mange nye mennesker, og du får også anledning til å bli bedre kjent med seg selv. Som vekter ute i felt oppdager du hvordan du reagerer på ulike mennesker og hvordan du takler nye situasjoner. Og selv om det i blant dukker opp ubehagelige og skremmende opplevelser, finnes det alltid hjelp og bistand å få. Fra gode kollegaer, og fra gode støttespillere i Norsk Arbeidsmandsforbund.

En fersk rapport utarbeidet av Arbeidsforskningsinstituttet på oppdrag fra Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO slår fast at vektere i dag har overtatt mange av ordens- og kontrolloppgavene som tidligere ble gjennomført av politifolk. Sammen med den økende etterspørselen etter sikkerhetstjenester i samfunnet generelt, har dette ført til at vekterbransjen har vokst kraftig de siste årene, og i dag teller langt flere ansatte enn politiet selv. Den private sikkerhetstjenesten bistår og avlaster nødetatene i stor grad, og rapporten hevder at dette må kunne omtales som konkrete samfunnsbidrag. Dette til tross, er ikke vekterne beskyttet av straffelovens § 286. Vold mot særskilt utsatte yrkesgrupper eller § 265. Særskilt vern for enkelte yrkesgrupper slik som politi og andre i blålys-yrker. Rapporten anbefaler derfor at:

  • Vektere blir ansett som en utsatt yrkesgruppe
  • Lovverket gjennomgås for å bygge ned unødvendige hindringer
  • Sikkerhetsbransjen bør få en formell anerkjennelse for sitt samfunnsbidrag
  • Sikkerhetsbransjen integreres mer i samfunnets sikkerhetsarbeid
  • Samarbeidet mellom politiet og sikkerhetsbransjen evalueres
  • Vekterutdanningen styrkes
ØNSKER FLERE KOLLEGAER: Kai anbefaler alle som vurderer vekteryrket å ta sjansen på å prøve det ut.